Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.
Håpet er lyseblått. Oppdrett skal bli fremtiden for Norge etter oljen.

Fiskeriminister Per Sandberg tror på en femdobling mot år 2050. Ap-leder Jonas Gahr Støre taler visjonært om «havrommet». En «stor fremtidsnæring», sier statsminister Erna Solberg.

Eksporten av norsk sjømat stiger. I fjor eksporerte vi for 91,6 milliarder kroner, nok en rekord. I kystsamfunn som før slet økonomisk, bygges det palasser og kjøpes sportsbiler for oppdrettsmillioner. Lakseoppdrett er bra for klimaet, en redning for distriktene og viktig for bruttonasjonalproduktet, sies det. Og det er bra for helsen. Ifølge nasjonale kostholdsråd bør vi spise fisk til middag to-tre ganger i uken, og store kampanjer ber oss velge laksen.

En gang i blant kommer det en forsker som pirker i den nasjonale fortellingen. Det er «enkeltforskere», de er «kontroversielle» og «bedriver skremselspropaganda» eller er «laksefiskere». Fiskeriminister Per Sandberg kalte dem «mørke motkrefter». «Femtekolonnister», sa en annen. Mange av dem forsvinner fort.

Mørke motkrefter

«Vi har noen mørke motkrefter som har eksistert over lengre tid. Som har bare én agenda, som er å fortelle: ‘Dette går rett vest’. […] Det er ikke noe særlig omdømmebyggende for å trekke til seg investeringer og kapital. Det er dem jeg tenker på. […] Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.»

Per Sandberg i Aftenposten 25. juni 2016

– Skjønner du ikke, spør en. – Fiskeridirektøren eier aksjer i oppdrettsselskaper. Tidligere fiskeriminister eide aksjer mens hun var statsråd. Politikere som former politikken på havbruk, eier aksjer. Norge er en sjømatnasjon styrt av de næringsvennlige.

– Orker ikke, det vil ødelegge ferien min, svarer en annen.
Andre igjen slutter å ta telefonen.

– Jeg er ikke naiv, sier en forsker, – norsk sjømat er politikk. Å gå til pressen med kritiske funn kan skade karrieren. De får ikke forfremmelser, de baktales eller sliter med å få forskningsmidler.

I arbeidet med denne reportasjen har vi snakket med en rekke forskere som har berørt oppdrettsfeltet. De forteller om kolleger som har gitt opp, om press og brutale metoder. De hevder at den frie forskningen er truet. Her er tyve av dem.

– Jeg ble nektet å presentere funnene

Jérôme Ruzzin, forsker ved Universitetet i Bergen, tidligere ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes).

Jérôme Ruzzin ble tildelt stipendiet «Young Researcher Talent» fra forskningsrådet i 2013. Han fikk forskningsmidler til å undersøke helseeffekter av miljøgifter i sjømat, men «forsto av ledelsen på Nifes at dette ikke var prioritert».

– Det ble vanskelig å fortsette der.

– Hvorfor?

– Hvis en journalist ringte meg, måtte jeg informere ledelsen, og vi måtte ha et møte. Jeg måtte skrive ned spørsmålene og fikk klar beskjed om hva jeg måtte svare, sier Ruzzin.

– Jeg ble invitert til en internasjonal konferanse i Seoul i 2010, for å legge frem funn i en studie på fiskeolje og miljøgifter, publisert i tidsskriftet Environmental Health Perspectives. Studien dokumenterte at miljøgifter kunne stoppe effekten av omega 3 og gi type 2-diabetes, som var ganske oppsiktsvekkende. Det sies jo at det sunne i sjømaten trumfer det usunne, men i forsøkene med rotter viste vi at det var motsatt. Interessen for funnet var stor. Jeg ville gjerne dra på konferansen, men Nifes-ledelsen nektet meg det. Jeg foreslo å dekke kostnader selv og ta av feriedagene mine, men ledelsen mente at jeg hadde viktigere oppgaver og ikke hadde tid.

Tidligere Nifes-direktør Øyvind Lie sier at Nifes måtte ha en klar og tydelig kommunikasjon utad, men avviser å ha lagt bånd på Ruzzin. Lie kan ikke huske at Ruzzin ble nektet å dra på konferansen: «Det må stå for Ruzzins regning.» Forskningsdirektør Livar Frøyland ved Nifes husker mer: «Nifes var ikke uenig i tallene i studien, men mente fortolkningen av dem var for bastant. Vi ville ikke fysisk ha nektet ham å dra, men som Nifes-forsker bør man ikke dra på konferanse og hausse opp en konklusjon det ikke var grunnlag for.»

Ruzzin sier at temaet miljøgifter var sensitivt på Nifes.

– I et møte med avdelingssjefen min prøvde jeg å ta opp at effekten av miljøgifter kunne være sterkere enn det sunne i omega 3 i fet fisk. Da ble han sint. Han reiste seg opp, pekte på døren og ba meg dra.

Livar Frøyland i Nifes kaller episoden en «personalsak» og vil ikke kommentere den.

– Det gikk opp for meg, sier Ruzzin, – at funnene jeg begynte å få frem i studien, kunne bli et problem for meg. Jeg ble bekymret. Derfor inviterte jeg inn flere medforfattere. De kunne gi meg råd og sikre at flere enn meg satt på disse oppsiktsvekkende funnene.

No upcoming event!
man tir ons tor fre lør søn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31