Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.
Håpet er lyseblått. Oppdrett skal bli fremtiden for Norge etter oljen.

Fiskeriminister Per Sandberg tror på en femdobling mot år 2050. Ap-leder Jonas Gahr Støre taler visjonært om «havrommet». En «stor fremtidsnæring», sier statsminister Erna Solberg.

Eksporten av norsk sjømat stiger. I fjor eksporerte vi for 91,6 milliarder kroner, nok en rekord. I kystsamfunn som før slet økonomisk, bygges det palasser og kjøpes sportsbiler for oppdrettsmillioner. Lakseoppdrett er bra for klimaet, en redning for distriktene og viktig for bruttonasjonalproduktet, sies det. Og det er bra for helsen. Ifølge nasjonale kostholdsråd bør vi spise fisk til middag to-tre ganger i uken, og store kampanjer ber oss velge laksen.

Hvem har bestemt at vi skal ha glyfosat på matbordet og i kroppen? Kampen om verdens mest solgte sprøytemiddel kan ikke reduseres til en debatt om hvilke forskere som tar feil.

Det er en kamp om hvem som skal bestemme over maten. Debatten om hvilke stoffer som skal ut på åkrene og inn i munnen og magen handler om demokrati, medbestemmelse kontra lobbymakt. Myndige bønder og forbrukere kan ikke la seg diktere av konserner som har sprøytemidler som milliardbutikk.

Konsernene møtte en liten brems i fjor, da EU-organene ikke automatisk forlenget godkjennelsen av glyfosat med nye 15 år. Kombinasjonen av folkelig motstand og ny kunnskap førte til at avgjørelsen ble forskjøvet, deretter ble glyfosat godkjent for bare 18 måneder. I år må EU bestemme seg. Det kommer neppe avgjørende ny kunnskap i løpet av året. Men glyfosat er ute av elfenbeinstårnet og er blitt en del av offentlig debatt. Norge lager vanligvis blåkopi av EU-reglene for sprøytemidler, selv om landbruket ikke omfattes av EØS. Desto større grunn er det til å debattere også hos oss.

De første tilfellene av skrantesyke hos hjortedyr er oppdaget i Norge. Det finnes ingen kur eller vaksine, og sykdommen kan spre seg til et helt kontinent.

I mars 2016 faller en syk villreinsimle om og dør i forbindelse med GPS-merking i Nordfjella, fjellområdet nord for Hardangervidda. Obduksjon ved Veterinærinstituttet gir først diagnosen død av stress, men er det hele bildet?

En hjerneprøve blir undersøkt for å utelukke prionsykdommer, selv om dette aldri har vært påvist i Europa. Så er prøven likevel positiv! Dette må være feil? Diagnosen bekreftes gjennom ytterligere testing ved internasjonale referanselaboratorier.

Ett dekar gras kan erstatte 150 kg importert soya i svinefôr, er konklusjonen etter et prosjekt hos Norsk Landbruksrådgiving Innlandet.

Norske slaktegriser spiser om lag 30 kg soyamel i løpet av livet. Ved å hente ut proteiner fra gras, kan store deler av de importerte proteinene erstattes, viser prosjektet. 

– Proteiner fra gras er norskprodusert og basert på lokale råvarer. Dessuten er plantematerialet garantert fri for genmodifisering, sier Wout Mutsaers

Han er spesialrådgiver på fôr til gris i NLR Innlandet, og leder for prosjektet som nylig ble avsluttet. Han konkluderer med at proteiner man finner i gras kan erstatte importert soya. 

– Hvor stor del av soyamelet som kan erstattes med gras, avhenger av hvilke aminosyrer vi analyserer for, forklarer Mutsaers.

No upcoming event!
man tir ons tor fre lør søn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31