En kalender er et system for å navngi tidsperioder, vanligvis dager. Kalenderperioder er ofte synkronisert ved hjelp av bevegelsene til himmellegemer. Et fullstendig kalendersystem har forskjellig dato for hver dag.

Den enkleste kalenderen teller dager i forhold til en angitt verdi. Eksempel: Mandag 1. januar 4713 f. Kr., kl. 12.00 GMT. Dette er en referanseverdi, og ut fra denne kan vi telle antall dager som er gått. Da får vi en verdi som kalles den julianske dagen. Den brukes i konvertering og databeregninger.

Den julianske dagen har ingen sammenheng med den julianske kalenderen.

 

Gregoriansk kalender:

I Norge bruker vi den gregorianske kalenderen. Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII, og den korrigerte den julianske kalenderen. Den julianske kalenderen var 11 minutter og 14 sekunder for kort, og det ble derfor innført skuddår med 1 ekstra dag hvert 4. år (unntatt i år som er delelig med 100, mens år som er delelig med 400 HAR skuddår).

Andre viktige kalendere er den islamske kalenderen, den persiske kalenderen og den hebraiske kalenderen.

De fleste kalendere forholder seg til bevegelsene for sola og månen. Solkalendere har 365 dager, mens f.eks. den islamske kalenderen (hijri) er en månekalender med ca. 354 dager.

 

Islamsk kalender er en månekalender. Den består av 12 måneder som baseres på månens bevegelse.

Fordi 12 måneder da blir 12 x 29,53=354,36 dager, er et islamsk år ca. 11 dager kortere enn et tropisk år.

Kalenderen baseres på Koranen, og observasjon er en hellig plikt for muslimer.

Hver måned starter når nymånen er observert av et menneskelig øye. Selv om nymåne kan beregnes svært nøyaktig, er det likevel vanskelig å fastsette når den kan observeres, og altså når en ny måned starter. Det avhenger av værforhold, atmosfæriske forhold og observatørens ståsted.

Noen muslimer baserer seg på lokale observasjoner, andre på observasjoner gjort av myndigheter i islamske land. Begge deler er gyldig islamsk praksis, og dette kan medføre forskjellig startdato for samme måned i forskjellige områder.

Hirji-kalenderen er offisiell kalender i araberlandene, særlig i Saudi-Arabia. Men Saudi-Arabia baserer seg heller ikke på en reell observasjon av månen, men på en astronomisk kalkulert måne.

Noen muslimske land bruker den gregorianske kalenderen i sivile sammenhenger, og islamsk kalender i religiøse sammenhenger.

Månedene i den islamske kalenderen er:

  1. Muharram
    2. Safar
    3. Rabi' al-awwal (Rabi' I)
    4. Rabi' al-thani (Rabi' II)
    5. Jumada al-awwal (Jumada I)
    6. Jumada al-thani (Jumada II)
    7. Rajab
    8. Sha'ban
    9. Ramadan
    10. Shawwal
    11. Dhu al-Qi'dah
    12. Dhu al-Hijjah

 

Afghanistan bruker iransk kalender, altså ikke den vanlige islamske kalenderen!

Den iranske kalenderen er også kjent som den persiske kalenderen eller jalalikalenderen, og perserne var en av de første kulturene som tok i bruk en solkalender. Denne kalenderen brukes i Iran og Afghanistan, og den er basert på observasjoner. Den iranske kalenderen er mer presis enn den gregorianske kalenderen.

Året starter ved vårjevndøgn i Teheran og Kabul, altså ved 52,5° øst. Den iranske loven om kalender sier at man bruker den islamske æra med start i 622 og at første vårdag er årets første dag. Afghanistan vedtok denne loven i 1957. De har samme antall dager i året og månedene, men forskjellige navn.

Noen hjelpemidler:

Hirji - Gregorian Converter

Islamic Finder

No upcoming event!
man tir ons tor fre lør søn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31