Vil erstatte plast med spiselig mirakelmateriale
All plasten som havner i naturen og i havet er et raskt voksende miljøproblem. Den gode nyheten er at det finnes et nedbrytbart og naturlig materiale som kan erstatte plast.
Plast er på mange vis et vidundermateriale. Det er lett å forme, sterkt og billig å produsere. Men plasten er også blitt et stort miljøproblem. Ifølge tall fra 2015 produserer vi 322 millioner tonn plast per år. Det representerer 44 kilo plast for hver og en av oss på verdensbasis, følge Plastics Europe.
Mye av den havner etter hvert som avfall i naturen og ikke minst i havet. Omtrent 40 prosent av de enorme mengdene med plast kommer som emballasje. Det meste av det vi handler i matvarebutikken for eksempel, er pakket i plast.
– Trenger vi virkelig å pakke inn noe som det tar fem minutter å spise – i en emballasje som det tar flere hundre år å bryte ned? spør doktorgradsstipendiat Vegar Ottesen.
- Skrevet av Forskning.no
- Kategori: Miljø - Klima
Mikroplast funnet i springvann i hele verden
Milliarder av mennesker over hele verden får daglig i seg vann fra kranen som er forurenset med mikroplast, viser ny studie.
Analyser av springvann fra hele verden viser at i gjennomsnitt 83 prosent av prøvene inneholdt mikroplast, ifølge nyhetsmagasinet Time.
Studien er gjennomført av journalistnettstedet Orb Media og er en analyse av springvann i land i alle verdensdeler. Vann fra millionbyene New Delhi til New York er analysert. Funnene er slående like: overalt er det høy forekomst av mikroplast i springvann.
Forekomsten av mikroplast varierte noe mellom de ulike verdensdelene og landene, men av alle prøvene som ble tatt inneholdt minst 70 prosent av vannprøvene mikroplast.
Trondheim forsker
– Overalt hvor vi har undersøkt for mikroplastforurensing har vi funnet det, sier Andrew Booth, seniorforsker ved senter for miljøteknologi ved SINTEF.
Han lister opp områdene hvor det tidligere er blitt avdekket mikroplastforurensing: I sjøpartikler, avløpsvann, marineorganismer og matvarer som salt, honning, øl og sjømat.
– Så det er ikke overraskende at de har avdekket mikroplast i drikkevannet, sier Booth og legger til:
– Men det er en interessant studie. Vi vet allerede at vi i vårt daglige miljø er omgitt av mikroplast i luften og at vi delvis får det gjennom maten. Nå har vi fått enda en kilde til mikroplast.
- Skrevet av Aftenposten
- Kategori: Miljø - Klima
Vil vi ha mat med glyfosat?
Hvem har bestemt at vi skal ha glyfosat på matbordet og i kroppen? Kampen om verdens mest solgte sprøytemiddel kan ikke reduseres til en debatt om hvilke forskere som tar feil.
Det er en kamp om hvem som skal bestemme over maten. Debatten om hvilke stoffer som skal ut på åkrene og inn i munnen og magen handler om demokrati, medbestemmelse kontra lobbymakt. Myndige bønder og forbrukere kan ikke la seg diktere av konserner som har sprøytemidler som milliardbutikk.
Konsernene møtte en liten brems i fjor, da EU-organene ikke automatisk forlenget godkjennelsen av glyfosat med nye 15 år. Kombinasjonen av folkelig motstand og ny kunnskap førte til at avgjørelsen ble forskjøvet, deretter ble glyfosat godkjent for bare 18 måneder. I år må EU bestemme seg. Det kommer neppe avgjørende ny kunnskap i løpet av året. Men glyfosat er ute av elfenbeinstårnet og er blitt en del av offentlig debatt. Norge lager vanligvis blåkopi av EU-reglene for sprøytemidler, selv om landbruket ikke omfattes av EØS. Desto større grunn er det til å debattere også hos oss.
- Skrevet av Nationen
- Kategori: Matproduksjon
Norsk gras til grisen kan erstatte importert svinefôr
Ett dekar gras kan erstatte 150 kg importert soya i svinefôr, er konklusjonen etter et prosjekt hos Norsk Landbruksrådgiving Innlandet.
Norske slaktegriser spiser om lag 30 kg soyamel i løpet av livet. Ved å hente ut proteiner fra gras, kan store deler av de importerte proteinene erstattes, viser prosjektet.
– Proteiner fra gras er norskprodusert og basert på lokale råvarer. Dessuten er plantematerialet garantert fri for genmodifisering, sier Wout Mutsaers.
Han er spesialrådgiver på fôr til gris i NLR Innlandet, og leder for prosjektet som nylig ble avsluttet. Han konkluderer med at proteiner man finner i gras kan erstatte importert soya.
– Hvor stor del av soyamelet som kan erstattes med gras, avhenger av hvilke aminosyrer vi analyserer for, forklarer Mutsaers.
- Skrevet av Norsk landbruksrådgivning
- Kategori: Matproduksjon
Les mer: Norsk gras til grisen kan erstatte importert svinefôr