eidsvoll1814«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen i 1885.

 

Statsforfatning: Konstitusjon, grunnleggende regler for statens organisasjon og for forholdet mellom stat og individ.

Grunnloven er en viktig del av vår forfatning, men også rettsregler som er et resultat av praksis gjennom lengre tid (sedvanerett). Det parlamentariske system er et eksempel på konstitusjonell sedvanerett. Det står ikke noe om parlamentarisme i Grunnloven, men dette prinsippet er blitt til gjennom politisk praksis, og regnes som like bindende som om det hadde stått der (konstitusjonell sedvanerett).

Det norske riksvåpenet er blant de eldste i Europa. Som de fleste slike våpen var også det norske opprinnelig et personlig kongevåpen. Våpenmerker ble først tatt i bruk på 1100-tallet på ridderrustninger for å kunne skjelne venn fra fiende.

Bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som bl.a. bestemmer:

«Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.»

stortingssalen medium teigenParlamentarisme dreier seg om forholdet mellom nasjonalforsamling og regjering og kan defineres som den form for demokrati der regjeringen (den utøvende makt) utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Med innføringen av parlamentarismen i 1884 fikk statsminister og statsråder rett og plikt til å møte i Stortinget. De kan bare tale, ikke avgi stemme (votere) i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget.

HISTORISK BAKGRUNN:

I monarkiene på 1800-tallet var Kongen den utøvende makt og kunne ta avgjørelser alene eller i samarbeid med et råd som var oppnevnt av ham selv. Parlamentarismen fjernet den personlige kongemakten og monarken fikk en mer upolitisk og symbolsk rolle. Kongens råd, regjeringen, fikk den sentrale rollen. Regjeringen skulle nå utgå fra nasjonalforsamlingen og måtte da på en eller annen måte ha støtte i et flertall. Parlamentarismens gjennombrudd i Norge kom i 1884 da regjeringen - etter en langvarig og bitter politisk strid - ble tvunget til å gå av.

Stortinget

Stortinget er den lovgivende makten i Norge. Stortinget er også den bevilgende myndighet og bestemmer de årlige skatter og avgifter. Gjennom Stortinget er det altså folket som styrer landet, gir lover, bevilger penger, vedtar skatter og avgifter og kontrollerer regjeringen.

Stortingets viktigste oppgaver:
- å vedta nye lover og endre eller oppheve gamle
- å vedta statsbudsjettet, dvs. bestemme statens årlige inntekter (skatter, avgifter o.l.) og utgifter (bevilgninger til ulike formål)
- å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
- å behandle planer og retningslinjer for statens virksomhet

No upcoming event!
man tir ons tor fre lør søn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30