Midt i stormen rundt Facebook og personlig informasjon på avveie står fire bokstaver: GDPR. Her er en enkel forklaring på hva i alle dager det er.

Det blir lagret enorme mengder informasjon om oss når vi bruker internett, og 6 av 10 nordmenn har ikke oversikt over hvilke opplysninger som er lagret om seg, ifølge en fersk undersøkelse fra Evry. 25. mai kommer EUs nye lover for personvern, GDPR. Da skal det bli langt enklere å vite hva som lagres om deg, og hva denne informasjonen brukes til.

GDPR står for «General Data Protection Regulation». Helt kort betyr det at alle som lagrer informasjon, får strengere regler å forholde seg til. De risikerer også kjempebøter om de ikke følger reglene.

Et slikt lovverk kan forhindre skandaler som saken om Facebook og Cambridge Analytica. I alle fall for europeiske brukere, i første omgang.

Her er fem ting du, som vanlig internettbruker, må vite om GDPR.

1. Det som lagres om deg, skal du bestemme over selv

Du skal vite hva som blir lagret om deg, og aktivt si ja til at det lagres, med noen få unntak. Du skal også vite hva informasjonen skal brukes til.

Likevel er det mye som er uklart. Når du laster ned informasjon som Facebook har lagret om deg, får du en mappe med bilder du har lagt ut, kommentarer du har skrevet, hvem du er venn med og så videre. Den informasjonen kan brukes til å skreddersy annonser og hva som dukker opp i nyhetsstrømmen din. Med andre ord: Når du liker kommentarer, bilder og artikler lages en profil som viser hva du liker. Hvordan den profilen ser ut, er det fortsatt ikke sikkert at du får se.

– Om det kan regnes som bedriftshemmeligheter som er viktigere enn ditt personvern, er fortsatt uklart, sier Nicolay Moulin i Evry.

 

2. Det skal være tydeligere hva du sier ja til

Hva som lagres og hva det brukes til, skal presenteres på en forståelig måte. Med andre ord skal du slippe de lange og kompliserte dokumentene som du blir møtt med i dag.

– Det kan fortsatt være snakk om mye informasjon, men det skal kunne deles opp. Har du 17 sider med ren tekst, vil ikke det være bra nok. Det gir selskapene en plikt til å være kreative, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet.

Et eksempel på hvordan det kan se ut, kan være at et selskap samler informasjon «for å sende deg tilbud og informasjon om arrangementer». Formuleringer som «å gi deg en bedre brukeropplevelse», kan være for lite konkret etter det nye lovverket.

 

3. Det som er lagret, skal også kunne fjernes enkelt

...

 

No upcoming event!
man tir ons tor fre lør søn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31