Hvem har bestemt at vi skal ha glyfosat på matbordet og i kroppen? Kampen om verdens mest solgte sprøytemiddel kan ikke reduseres til en debatt om hvilke forskere som tar feil.

Det er en kamp om hvem som skal bestemme over maten. Debatten om hvilke stoffer som skal ut på åkrene og inn i munnen og magen handler om demokrati, medbestemmelse kontra lobbymakt. Myndige bønder og forbrukere kan ikke la seg diktere av konserner som har sprøytemidler som milliardbutikk.

Konsernene møtte en liten brems i fjor, da EU-organene ikke automatisk forlenget godkjennelsen av glyfosat med nye 15 år. Kombinasjonen av folkelig motstand og ny kunnskap førte til at avgjørelsen ble forskjøvet, deretter ble glyfosat godkjent for bare 18 måneder. I år må EU bestemme seg. Det kommer neppe avgjørende ny kunnskap i løpet av året. Men glyfosat er ute av elfenbeinstårnet og er blitt en del av offentlig debatt. Norge lager vanligvis blåkopi av EU-reglene for sprøytemidler, selv om landbruket ikke omfattes av EØS. Desto større grunn er det til å debattere også hos oss.

Ellers er vi gjerne opptatt av det demokratiske underskuddet i EU. For å bøte litt på mangelen på nærhet til folket har EU opprettet en egen mekanisme, en mulighet til å starte et borgerinitiativ, som blir godkjent etter bestemte regler. Dersom det samles nok underskrifter i et visst antall land, må EU forholde seg til kravene. Glyfosat-kritikerne har satt i gang et slikt Europeisk Borgerinitiativ. Kampanjen for å samle underskrifter ble lansert i flere EU-land forrige uke, etter at initiativet ble offisielt godkjent av EU i januar.

Glyfosat har ingen ting å gjøre i et moderne bondelandbruk, som det ble sagt på pressekonferansen i Berlin. Argumentene er kjent: Glyfosat kan sannsynligvis føre til kreft og til skader på arvestoffet. Indirekte går glyfosat også ut over artsmangfoldet i naturen. Når alt grønt blir drept, mister fugler, sommerfugler og bier maten sin. Det blir en vond sirkel som går ut over bestøvningen og grunnlaget for mat i verden. Glyfosat svekker også meitemarken og belaster grunnvannet.

Når vi får i oss glyfosat, skilles en stor andel ut. Resten fordeles ulikt i kroppen. I bestemte organer er konsentrasjonen ti til hundre ganger høyere enn i blodet, sa toksikolog Peter Clausing på pressekonferansen. Han er medforfatter i en rapport fra Pestizid Aktions-Netzwerk (PAN) og viser til at lever og særlig nyrer er utsatt. Glyfosat kan i enkelte deler av verden være medvirkende til kroniske nyresykdommer. Dødelige forgiftninger arter seg som akutt nyresvikt. I dyreforsøk oppstår svulster i nyrene.

Radio og TV

Module position-9

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed molestie scelerisque ultrices. Nullam venenatis, felis ut accumsan vestibulum, diam leo congue nisl, eget luctus sapien libero eget urna. Duis ac pellentesque nisi.

Module position-11

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed molestie scelerisque ultrices. Nullam venenatis, felis ut accumsan vestibulum, diam leo congue nisl, eget luctus sapien libero eget urna. Duis ac pellentesque nisi.

Innlogging