Google vet at jeg søkte etter «mageproblemer» 28. januar 2008. Hvor mye vet de om deg? Slik finner du det ut
Google vet om du er deprimert, om du vurderer selvmord eller om du har spisevegring.
Alle vet at Google samler informasjon om oss, men ingen vet hvor mye informasjon søkemotorgiganten har lagret. I kartet kan du se at Google har lagret steder jeg har vært i Oslo helt siden november 2006.
I dette innlegget viser jeg nøyaktig hvor mye Google vet om meg! Du blir garantert skremt!
- Skrevet av Aftenposten
Snart vil måten informasjon lagres om deg endres drastisk. Vi tegner og forklarer EUs nye personvernlov i 5 punkter.
Midt i stormen rundt Facebook og personlig informasjon på avveie står fire bokstaver: GDPR. Her er en enkel forklaring på hva i alle dager det er.
Det blir lagret enorme mengder informasjon om oss når vi bruker internett, og 6 av 10 nordmenn har ikke oversikt over hvilke opplysninger som er lagret om seg, ifølge en fersk undersøkelse fra Evry. 25. mai kommer EUs nye lover for personvern, GDPR. Da skal det bli langt enklere å vite hva som lagres om deg, og hva denne informasjonen brukes til.
GDPR står for «General Data Protection Regulation». Helt kort betyr det at alle som lagrer informasjon, får strengere regler å forholde seg til. De risikerer også kjempebøter om de ikke følger reglene.
- Skrevet av Aftenposten
Urovekkende mye plast i Arktis
Dette slo forsker Ingeborg G. Hallanger ved Norsk Polarinstitutt fast, da hun i går la fram resultatene av en ny rapport om plast i Arktis.
– Det er plast i alle størrelser i overalt i Arktis og i Svalbardområdet. Mikroplasten er den vi bekymrer oss mest for, og den finner vi mye av. Det er spesielt mye i havis, sier Hallanger.
Plast brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast når den havner i naturen. Dette er plastbiter på mindre enn 5 mm. Mikroplast finner vi også i alt fra hygieneartikler til syntetiske klær.
- Skrevet av Norsk Polarinstitutt
FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget.
USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste. Donald Trumps skattereform kommer trolig ikke til å bøte på dette fenomenet. – Snarere tvert imot, sier sjeføkonom.
Da Celia Sue Hecht (67) var yngre, trodde hun ikke i sine villeste fantasier at hun skulle tilbringe pensjonisttilværelsen sin som hjemløs. Men en kombinasjon av uflaks og sykdom har bidratt til at skribenten og journalisten nå må tilbringe nettene i bilen sin i småbyen Seaside, like sør for San Francisco.
– Å finne et permanent tak over hodet er i stadig større grad en uoppnåelig drøm. Husleien er høyere enn hva jeg får i pensjon, og å bo på et motell er en luksus jeg ikke har råd til, skriver Hecht i en åpenhjertig artikkel på Vox.com.
Hun er på ingen måte alene. Hele 40,6 millioner av USAs 326 millioner innbyggere lever i fattigdom i USA i dag, ifølge offisielle tall. Nesten halvparten av disse lever i dyp fattigdom, noe som vil si at de tjener mindre enn halvparten av den amerikanske fattigdomsgrensen – som ligger på rundt 100.000 kroner for en enslig person.
- Skrevet av Koordinatoren
De forbannede lakseforskerne
Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.
Håpet er lyseblått. Oppdrett skal bli fremtiden for Norge etter oljen.
Fiskeriminister Per Sandberg tror på en femdobling mot år 2050. Ap-leder Jonas Gahr Støre taler visjonært om «havrommet». En «stor fremtidsnæring», sier statsminister Erna Solberg.
Eksporten av norsk sjømat stiger. I fjor eksporerte vi for 91,6 milliarder kroner, nok en rekord. I kystsamfunn som før slet økonomisk, bygges det palasser og kjøpes sportsbiler for oppdrettsmillioner. Lakseoppdrett er bra for klimaet, en redning for distriktene og viktig for bruttonasjonalproduktet, sies det. Og det er bra for helsen. Ifølge nasjonale kostholdsråd bør vi spise fisk til middag to-tre ganger i uken, og store kampanjer ber oss velge laksen.
- Skrevet av Morgenbladet
EU-kommisjonen med nytt snikangrep på kontanter
Alle som reiser ut av EU-området med penger i lommeboka må forvente at de kan bli konfiskert når som helst, selv om beløpet er langt under 10.000 euro. Et nytt forslag til en EU-forskrift ligger på bordet. Forskriften skal erstatte First Cash Control Regulation fra 2005, der beløpet som må rapporteres til tollen er fastlagt til 10.000 euro.
De som kommer med forslaget, er en komite som jobber for Europakommisjonen. Den nye loven må fortsatt godkjennes av Europaparlamentet og de europeiske statene.
Her er gull og smykker er også definert som kontanter, og dermed inkludert. Komiteens navn, med et vidunderlig eksempel på orwellsk nytale, er «Komiteen for borgerlige friheter og økonomiske anliggender».
- Skrevet av Steigan.no